Stevnelivet.....

I går begynte vi dagen med en dressurøkt på begge gutta og begge fungerte supert! Sprekheten fra dagen før hadde avtatt og vi hadde skikkelig troen før dagens dressur!

Men før det, første Horse inspection på ettermiddagen.

Vi er jo i Frankrike og her er alt som alltid litt i fransk tid. Den gamle schedulen sa Horse inspection kl 15, men det blir jo endret noe og på formiddagen når listene med rekkefølge kom var endelig tidspunkt satt til 16.30 med meg sist rundt kl 17.

Så vi puslet rundt på stevneplassen og brått kommer den herlig stallsjefen Meg løpende og spør om vi har fått den nye tiden for Horse inspection. Ja sier jeg – 16.30. Men nei, den er brått endret til 14.30.. jeg ser på klokken, den er 13.45… Bade og flette to hester, samt pusse hodelag og skifte på 45 min? Ja.. man har jo lite annet valg enn å prøve!

Kan love at det var flere enn oss som rakk å bli litt svette og flere som var ute å gikk banen som ikke engang fikk beskjeden..

Men man rekker det jo alltids! Jeg må bare si at jeg ikke på noen måte kan mislike den franske kulturen! De er bare så laidback og «alt» løser seg!

Hestene travet lett igjennom sjekken og var klare for å begynne konkurransen!

Siden vi plutselig var ferdige med alt mye tidligere enn planlagt fant jeg og Lillian ut at vi skulle kombinere lunsj med litt mer turist-tid.

Den lille landsbyen St Guilem le Desért ligger oppe i fjellene bak stevneplassen så vi kjørte opp dit og det var defintivt verdt det! En fantastisk plass!

Og det å være turist i små fjellandsbyer med hestebil er ikke bare bare kan jeg si! Men når Heidi og Lillian har bestemt seg for å se byen og innkjøringen ikke er laget stor nok for større biler – ja da fikset Lillian det med å flytte en veisperring
Ikke kødd med hestefolk!😜

Etter en herlig lunsj er vi tilbake på stevneplassen under tre timer senere for å stelle hestene for kvelden og tar de ut av boksen for litt gress.

Mens vi gresser ser vi først at Sir Ciscos bein er litt hovent. Og bare mens vi står der ser vi tydelig at det øker.. Vi tar han deretter på kjapt i longe for å sjekke og han er urein… Tilbake i stallen og kjøle ned beinet… Mens vi kjøler fortsetter det å vokse.

Vi tenker at det må være alvorlig og det føles helt forferdelig.. Hvordan kan det ha skjedd? Og det må ha skjedd akutt i den hastigheten det blir større og varmere så brått..

Vi kontakter veterinær, gir han smertestillende/betennelsesdempende og trekker han selvfølgelig umiddelbart fra konkurransen. Den betyr ingenting lenger..

Vi fortsetter å kjøle til sent utover kvelden og frykter et enda større bein morgenen etter etter en søvnløs natt..

Men nei.. Beinet er omtrent bra igjen og en nøyere sjekk hos veterinær viser at frykten vi har hatt med oss igjennom natten om en alvorlig skade er noe vi kan legge bak oss, heldigvis!!!

Skaden er en slagskade og trolig har han klart å sparke seg når han har basa rundt i halmen.. Sir Cisco elsker å base å halmen og kose seg og ruller seg maaange ganger om dagen!!! Så trolig er det det han har klart, for at det har skjedd i løpet av de få timene vi har vært borte er helt sikkert!
Kjipt at det skjer 2400km unna hjemme, men det viktigste er at han faktisk har det bra❤️❤️
Sir Cisco stiller sterkere senere og med det ligger alt på Hunter denne helgen…

Hunter syntes palmer på arenaen var nytt og litt rart, og jeg kan forstår han, så det ble litt spenninger, men også mye bra og karakterer fra 3 til 8.

I morgen er det terreng og vi krysser fingrene! Banen er definitivt ikke lett og blir den ikke avgjørende på resultatlista så skal jeg spise tøylene mine…

4600meter, 8 minutter og 14 sekunder…

Men den er også velbygget og de har brukt terrenget bra!